Samsara, Ron Fricke & Mark Magidson, 2011
Manifesto
2017, Julian Rosenfeldt - Cinemateket 9 februar
Alf Jørgen Schnell
For å skape et inntrykk av forrige århundres kaos var Rosenfeldts film opprinnelig en installasjon med en rekke manifest avspilt samtidig. På den ene skjermen kunne du se Marx og Engels Kommunistiske manifest, en annen Dadaismens begravelse av kunsten, portrettert av den kjente Cate Blanchett. Nå er imidlertid alt samlet i en film. Det var betimelig for filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo, ettersom de har viet årets tema det tjuende århundre. Det er kanskje noe tidstypisk å tro at vi i det 21. århundre er utenfor historien, og kan se tilbake på fortidens ”ideologiske” manifest. Statsviteren Bernt Hagtvet kalte for eksempel det forrige århundre for "ideologienes århundre" i en bok med samme navn fra 2010 som samlet ulike tenkere. Året etter kom Penguin med sin bok 100 Artists´ Manifestos: From the Futurists to the Stuckists. Og i 2015 altså Julian Rosenfeldt med sin filminstallasjon. Forsterker Rosenfeldts film den sterkt utbredte holdningen om at vi i dag ikke er ideologiske, er det kjedelig. Hvis den derimot skaper debatt om hva ideologi er og fungerer i kunsten og i samfunnet, er den høyst velkommen! Kanskje særlig kan flere av manifestene i filmen utfordre tanken om at vi enkelt kan skille mellom det “ideologiske” (f.eks. Sovjetisk arkitektur) og det “ikke-ideologiske” (f.eks. Barcode). For ideologi er kanskje ikke så høylytt, men heller maktens stille gjennomstrømning og aksept i samfunnet. Det blir ihvertfall interessant å sammenligne de ulike manifestene og spore utviklingen i historien. En ting er sikkert, det siste manifestet er ikke skrevet.
Samsara
2011, Ron Fricke & Mark Magidson - Cinemateket 9 februar
Mallory Petersen Chamberlain
For å gjøre det klart: dette er en film uten dialog. Når det er sagt så er Samsara en av filmene jeg ser mest frem til under Arkitekturfilm Oslo 2018, nettopp på grunn av det. Men vær varsom! Av erfaring* kan jeg fortelle at dokumentarfilm uten dialog ikke er for alle. Før du leser videre, prøv dette enkle trikset for å se om Samsara kan være noe for deg: finn frem NRK nett-tv og sett på Planet Earth. Skru av lyden. Se på (uten å pause, sjekke mobilen eller sovne) i minst 30 minutter. Klarte du det? Nøt du det? Flott! Les videre.
Jeg anbefaler å komme tidlig for å sikre seg en god plass. Bruk disse 99 minuttene på å virkelig synke inn i bildene som formidles. Hypnotisk er ordet som ofte brukes for å beskrive både Samsara og forgjengeren Baraka (1992). Man kunne like godt brukt fascinerende, henrivende, altoppslukende, intens, vakker og brutal. Det som fungerer så godt med mangelen på dialog er at man kan fylle tomrommet med egne refleksjoner over det som blir formidlet. Uten en stemme som styrer fortellingen kan du selv velge de aspektene du finner gripende og inspirerende. Diskusjonene som oppstår etter en film som denne blir sjelden hete debatter for og imot, men heller store samtaler om alt og ingenting. Og er ikke de også ganske viktige?
*2. juledag i Florida. Fjorten familiemedlemmer i alderen 14-75 hvorav to begynte å gråte av kjedsomhet og tre sovnet.