Vi i Kote, og sikkert mange andre også, snubler stadig over spennende master- og diplomoppgaver som omhandler temaer som er kjempeaktuelle for fagfeltene vi dekker. En slik oppgave er resultatet av et halvår med intens jobbing i enden av et langt studie, og de presenterer nye innfallsvinkler, tanker, idéer og løsninger. Men det finnes jo så mange slike gode oppgaver, innenfor flere fagfelt, og det kommer et sett med nye hvert halvår. I tillegg er oppgavene omfattende, og de havner gjerne på en må leses-liste som en aldri helt får starta på. Derfor ønsker vi å publisere forkorta versjoner av slike oppgaver her på nettsiden, slik at alle kan få glede av oppgavene. De fleste er for gode til å bli liggende i en skuff!

Første oppgave ut er en masteroppgave i landskapsarkitektur, av Pavel Sagen og Anna Holand fra NMBU. De har skrevet om bruken av medvirkning og nye verktøy i grøntstrukturplanlegging og stedsutvikling.

Stedsutvikling på Kjeller Flyplass

I dag er Oslo en av de raskest voksende byregionene i Europa. Lillestrøm i Skedsmo kommune er en av byene som kommer til å ta en stor del av den kommende veksten. Sterk befolkningsvekst skaper en interessekonflikt mellom behovet for fortetting og behovet for å bevare naturlige områder innenfor byggegrensen. Dette skaper et behov for økt fokus på grønnstrukturplanlegging.

Anna Holand og Pavel Sagen, landskapsarkitekter NMBU

Grønnstrukturplanlegging i dag er altfor rigid og gir lite rom for offentlig initiativ. Måten å tenke grønnstruktur på i dag er ofte som et krav fra statlig hold, hvor kommuner er nødt til å legge tilrettelegge for bedre folkehelse. Dette ender derimot ofte opp med en enkel sti og kanskje belysning. Denne typen praksis er monofunksjonell og skaper få måter å bruke grønne områder på, og selve utviklingen uteblir. Samtidig fører den store befolkningsveksten til at kravene til det fysiske miljøet rundt oss blir stadig større. Et handlingsrom for å få nye initiativer inn i grønnstrukturplanleggingen er å benytte seg av et verktøy som tilbys av Plan- og bygningsloven av 2008, som tilrettelegger for medvirkning, nemlig planprogrammet. En utfordring er at det mangler verktøy for å måle ulike forhold i en medvirkningsprosess. Dette gjør det vanskeligere å drive meningsfull og målrettet medvirkning. Den amerikanske landskapsarkitekten Randolph T. Hester påstår at problemet er at vi har fokuserer på å bygge byer, og ikke communities, altså samfunn. Derfor valgte vi medvirkning som hovedmetode i utviklingen av prosjektet. Vi hadde tidligere jobbet med medvirkningsprosesser på skolen og ønsket i masteroppgaven å få til noe mer konkret og målbart.

Vi brukte derfor anledningen til å utvikle et nytt medvirkningsverktøy. Resultatet ble “biofiliastigen”, som tar utgangspunkt i hypotesen om biofilia. Denne ble introdusert av den amerikanske biologen Edward O. Wilson og handler om graden av tilhørighet mennesker opplever i tilknytning til naturen de omgir seg med. Biofiliastigen er inspirert av Sherry Arnstein’s medvirkningsstige, som er et verktøy for å måle graden av medvirkning i en prosess.

Tematikken i prosjektet er sterkt inspirert av teorien om økologisk demokrati av den amerikanske landskapsarkitekten Randolph T. Hesten, som mener at mennesker, både som individ og samfunn, har mistet evnen til å samhandle med naturen. Dette igjen fører til at vi ikke er i stand til å ta bærekraftige valg. Vi mener at landskapsarkitekter har et samfunnsansvar som handler om å tilrettelegge og utforme våre fysiske miljø slik at det blir enklere for mennesker å ta mer bærekraftige valg.

Prosjektoppgaven er derfor et forsøk utvikle og bruke nye verktøy for målbare resultater i en medvirkningsprosess, som ender i en fysisk plan. Resultatene av medvirkningsprosess ble brukt til avdekke hva slags steder folk vil ha og hvordan mennesker opplever sine “kjære steder”. Samtidig har det vært viktig å tenke nytt rundt hva slags funksjon parker og grøntområder kan ha i samfunnet vårt. Konseptet, Kjeller Kunnskapspark, ble deretter ledende under utformingen av Kjeller flyplass. Flyplassen er i dag eid av militæret og skal legges ned innen 2023. Da åpnes det opp utvikling på et område på størrelse med Grünerløkka i Oslo.

Faser mot økologisk demokrati frem mot 2040.

Det er ønskelig at medvirkning skal foregå gjennom hele prosjektprosessen men på grunn av begrenset tid under masterarbeidet ble det ikke slik. Målet var derimot at vår oppgave skulle være et eksempel på hvordan nye medvirkning og nye verktøy for medvirkning kan føre til en bedre stedsutvikling. Oppgaven kan også brukes som en referanse for å løse de komplekse utfordringene knyttet til stedsutvikling. Vi tror at dersom medvirkningsstigen og biofiliastigen toppes, vil innbyggerne kunne føle den forståelsen for, ansvaret overfor og omsorg for naturen som kreves for å ta et steg i en bærekraftig retning, både som individ og samfunn.

Oppgaven om stedsutvikling på Kjeller Flyplass har vunnet Statsbyggs pris for fremragende landskapsarkitektur 2016 og var finalist i Aspelin Ramm Studentpris 2016. Du kan lese oppgaven her og i den kommende NLAs årbok for 2016-2017.