Å bygge et midlertidig prosjekt er litt som å tegne på tracingpapir; det handler om å teste muligheter - uten å gjøre permanente endringer. De siste årene har arkitektstudenter i Trondheim opparbeidet et stadig tettere samarbeid med Trondheim kommune, og våren 2015 ble prosjektet Veita bygd, et samarbeid mellom studenter, byutviklingsprosjektet En blå tråd og Pstereofestivalen.Prosjektet tar opp diskusjonen om hvordan kulturbyen Trondheim møter hverdagsbyen, da det både skal løse utfordringer under festivalhelga og være med å forme Marinen resten av året. Resultatet ble en tretribune som knytter øvre og nedre del av parken sammen. Musikkteknologistudenter var også med i samarbeidsprosjektet, og laget en lysinstallasjon til festivalen.

Kristin Solhaug Næss, Maria Nervik og Hanne Landmark er arkitektstudenter ved NTNU og prosjektledere for Veita. De er alle involvert i Arkipunkturprosjekter i Trondheim, og jobber med midlertidige prosjekter som et prototypeverktøy for byutvikling.

Felles utgangspunkt
Pstereofestivalen finner sted hvert år i parken Marinen i sentrum av Trondheim, et unikt festivalområde i direkte nærhet til Nidelva og Nidarosdomen. Det har i flere år vært et samarbeid mellom Pstereo og NTNU, med kunstinstallasjoner fra KiT. I år var det et ønske fra festivalarrangøren om et arkitekturprosjekt, gjerne i samarbeid med studenter fra musikkteknologi. Startfasen av prosjektet ble gjennomført som et fordypningsfag av Kristin Solhaug Næss i samarbeid med Jørgen Tellefsen Relling og Mariann Stensaas. Her ble arkitektrollen utfordret, med fokus på brukerforståelse og samarbeid mellom aktører.

Marinen er som del av middelalderbyen underlagt verneregulering. Situasjonen var interessant også i et byutviklingsperspektiv, og Pstereo og Trondheim Kommune ble utfordret av studentene til å sammen utarbeide en felles intensjon for prosjektet. Denne baserte seg på sirkulasjonsutfordringer under festivalen og ønsker for den langsiktige utviklingen av parkområdet.

Hvordan kan vi forlenge bruken av Marinen utover varme sommerdager, og hvilket enkelt tiltak kan vi gjøre for å teste løsninger i en kompleks situasjon? Konflikten mellom vern av kulturminner og stedets bruksverdi gjorde det ekstra viktig å koble inn alle involverte parter. Det er ikke gitt hvem brukerne av en offentlig plass er. Prosjektet er blitt formet av tilbakemeldinger fra ulike mennesker som har tatt seg tid til å bidra som referansepersoner, og som har gitt verdifull innsikt i både bevisste og ubevisste behov og ønsker.

Å teste en løsning
Èn ting er å enes om en idè, en annen ting er å utforme noe som svarer til den. Oppgaven ble å lage en konstruksjon som kunne tåle tribunelast, stå i en skråning med helning på 1:2 og samtidig ikke kreve store inngrep i den antikvariske grunnen. Det utviklet seg til en 14 meter lang tribune, konstruktivt utformet for å spre lasten utover så mange punkter på bakken som mulig slik at den i praksis ligger og flyter i skråningen og holdes oppe av et stort betongfundament i bunnen. Fundamentet danner en benk ved gangveien. Sitteplassene ellers i tribunen er utformet med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra brukere. Det var behov for steder å trekke seg tilbake og se på det som skjer i parken, hangout-spots under festivalen, men også en tribune tilpasset gymtimer for videregåendeelever. Med et beskjedent budsjett er hele konstruksjonen bygget i ubehandlet gran fra Kjelstad i Sør-Trønderlag. Hovedkonstruksjonen og ble brent med flammebrenner på byggeplassen for konservering. Dette er en gammel, Japansk teknikk hvor man forkuller de ytterste lagene i treverket for å hindre vekstgrunnlag for sopp og andre mikroorganismer.

Mange spørsmål sto enda åpne når selve byggeprosessen startet. Det overordnede var planlagt, mens enkelte konkrete ting som ikke like lett kan forutses ble mer hensiktsmessig å avgjøre på byggeplassen. Tidsrommet og størrelsen på prosjektet gjorde at ting kunne testes i full skala, direkte når utfordringene oppsto. Flere tømrere var med å bygge, og det ble et spennende samarbeid mellom tømrer og arkitekt.

Arkipunktur?
Festivalen er i gang, og mennesker vrimler i Veita og sitter tett i trinnene under konsertene. Det er dannet en ny forbindelse fra Erkebispegården ned på Marinen som har to år på å vise om den fungerer eller ikke. Hvis svaret er ja er det en nyttig innsikt om hvordan byen kan møte vannet. Hvis ikke forsvinner den igjen og en vil være en lærdom rikere uansett.

Det blir en slags prototype for byutvikling - man har en intensjon for et sted, en påstand om hvordan dette kan konkretiseres, og tester påstanden. Prototypen evalueres ut fra hvordan den blir tatt i bruk, og hva det får å si for området. Målet er at de som bor, bruker og lever i byen skal være utgangspunktet for utviklingen av offentlige plasser som Marinen.

Prosjekt, som er begrenset i økonomi, varighet og størrelse, kan likevel ta tak i utfordringer i en større skala, og på den måten påvirke byutvikling. De kan gjøre noe med måten vi tar i bruk et område som “står på vent”, og bidra til sosialt liv mellom de fysiske, permanente strukturene. Det har fordeler som gjør det lettere å teste ting - fordi man ikke blir begrenset av permanens, og det oppstår et mulighetsrom for å teste ut potensialet i et sted, et rom for eksperimentering som kan testes direkte.

Vi kaller det arkipunktur.

Arkipunktur TRD: Arkitektur som fungerer som prototyper i byutviklingen i Trondheim. Vi tester utfordringer i byen vår gjennom konsentrerte inngrep. Prosjektene er begrensede i økonomi, varighet og størrelse, men tar likevel tak i utfordringer i en større skala.

Fakta om prosjektet:
Prosjektleder: Kristin Solhaug Næss
Arkitekter: Hanna Landmark, Maria Therese Nervik
Lysdesign: Andreas Engleset, Øystein Fjeldbo, Bendik Kvernevik, Morten Kleveland, Ada Hoel
Prosjektgruppe: Lone Moa (promotør), Ola Ravn Hassel (tømrer), Jørgen Tellefsen Relling, Mariann Stensaas, Simon Dai, Nikolas Røshol, Hanne Karin Broch, Sindre Andresen, Runa Sandø, Kristine Øvstebø, Steinar Hillersøy Dyvik, John Haddal Mork, Will Cilento, Alex Muller
Veiledere: Steffen Wellinger, Silje Strøm Solberg, John Haddal Mork
Organisasjoner: Pstereofestivalen , NTNU, ”En blå tråd” v/ Trondheim kommune, NTNU Live Studio, Studio:Beta
Samarbeidspartnere: Kjeldstad Trelast, Mer Tre STFK , Christiania Spigerverk, Reinertsen